Kunsten å prioritere seg selv - intervju med Fredrik Fernando Austad

Hvordan definerer du self-love, og hvorfor tror du det er ekstra viktig i dagens samfunn? 
- Selvkjærlighet definerer jeg som å akseptere, verdsette og være glad i seg selv – på både gode og utfordrende dager. Det handler om en dypere anerkjennelse av at vi alle bare er mennesker som gjør vårt beste med det vi har fått utdelt. Det er ofte lettere å like de sidene ved oss selv som vi setter pris på eller som vi føler blir anerkjent av andre. Men for meg handler selvkjærlighet også om å romme de delene vi kanskje ikke er like glade i – å møte dem med forståelse og omsorg. Kanskje er det egentlig snakk om en dyp kjærlighet for selve livet, som ikke er sort-hvitt, men mangenyansert?
- I praksis betyr selvkjærlighet for meg å ta meg tid til å bli kjent med meg selv: Hvem er jeg? Hva setter jeg pris på? Hva trenger jeg for å ha det bra? Deretter kommer selvkjærligheten inn som motet til å ta valg som bringer meg nærmere disse innsiktene. Noen ganger er det som er bra for deg det motsatte av hva du tror du vil, eller hva andre forventer av deg – og nettopp da ligger selvkjærligheten i å være tro mot deg selv og velge det du vet er riktig for deg.

Har du noen daglige rutiner eller vaner som hjelper deg med å prioritere egenomsorg? 
- Jeg starter dagen på yogamatten med strekk, pust og meditasjon fordi jeg vet at hvis jeg klarner hodet og kroppen fra morgenen av, så har jeg det mye bedre resten av dagen. Samtidig er det viktig for meg å presisere at dette ikke skal tippe over i noe manisk – uansett hvor trøtt jeg er, gir jeg det et forsøk hver morgen, uten press. Jeg har alltid trengt litt tid for å våkne, og nå som jeg er «voksen» og selvstendig næringsdrivende, har en av mine viktigste selvkjærlige handlinger vært å gi meg selv rolige morgener. 
- Jeg verdsetter også alenetid høyt – jeg trenger mange pauser og egentid i løpet av en dag og en uke. Det kan være en lur midt på dagen, en treningsøkt, eller en tur opp til St. Hanshaugen med en spilleliste på øret. Disse små pausene gir meg rom til å tenke og roer kroppen min. De er min ultimate egenomsorg, og her er jeg streng hva gjelder gjennomføring. «Hadet - nå må jeg gå,» kan jeg plutselig si, og så går jeg. 
- I tillegg prøver jeg å bevege meg regelmessig – en form for fysisk egenomsorg som holder meg både mentalt og fysisk balansert.

Hvilke tips vil du gi til andre som ønsker å bli bedre på å ta vare på seg  selv? 
- Tid, mot, handling og dedikasjon. 
- Vi trenger å sette av tid i løpet av dagen til å sjekke inn med oss selv – Hvordan har jeg det? Hva trenger jeg? I tillegg må vi bruke tid på å finne ut hva som faktisk gir oss det vi trenger for å ha det bra. Å dykke ned i selvet kan være en morsom og givende reise, men også utfordrende – for vi vet aldri helt hva vi finner. Her kommer mot og omsorg inn, to gode følgesvenner i refleksjonsarbeidet. 
- Handling og dedikasjon er nødvendig for å omsette egenomsorg i praksis. Vi trenger også mot til å dele med andre hvordan vi har det og hva som er viktig for oss. Det kan føles skummelt i starten, men et godt tips er å ikke gjøre det mer dramatisk enn det trenger å være. 
- For eksempel pleide jeg å ha mange ubehagelige tanker når jeg ville si nei til en aktivitet noen foreslo, men som jeg egentlig ikke hadde lyst til å delta på. Tenk om jeg ikke blir invitert igjen? Synes de jeg er teit? Kanskje jeg bare burde bli med? Blir de lei seg hvis jeg sier nei? 
- Da det gikk opp for meg at mitt nei ikke var personlig ment for å såre noen, men rett og slett et nei fordi jeg ikke hadde lyst til det samme som dem, ble det mye lettere å avstå. Jeg har øvd meg i mange år på å være tydelig og si fra på en lett og uanstrengt måte. Og du kan alltid si nei med en hyggelig vri: "Takk for invitasjonen! Jeg har veldig lyst til å gjøre noe annet i dag, men håper dere får en fin tur."