Tanker om julegaver fra 1954

«Mange mener at skikken med a gi julegaver er en uting. Dette er neppe riktig. Skikken er vel forankret i den tradisjonelle måte å feire julen på; den er i pakt med julens innhold og mening. Å gi, det er å elske; grunnlaget for gaven er kjærlighet og hengivenhet. De fleste setter pris på å få gaver og kanskje de fleste også på å gi gaver. Lykkelig er den som i sine kjæres øyne kan gjenspeile gleden over gavene.

Jul uten gaver blir ingen jul. Det er på det rene. 

Men jul med gaver kan nesten føre til samme resultat så rart det enn høres, når omfanget overstiger den økonomiske evne. Økonomiske bekymringer er en svær belastning for sinner og de er tragiske når de springer ut av trang.

Det begynner med barna som gjerne melder sine krav om penger til julegaver lenge før forretningene har tenkt på juleutstillingene og saledes også før man har noen oversikt over hva julegratialet innebærer. Men det blir likevel små beløp som dessuten gir rike barnesinn. 

Glede ved å kjøpe til mor og far, ja søsken med. Pakker som nærmest er materiell kjærlighet, som gjemmes, som pakkes opp og ned og som tydelig merket av disse forhold bæres frem fra sitt skjul og legges under treet jule­kvelden vel forsynt med navn fra og til. Intet er kjent og ingen er glemt. Det er spenning i barnesinnet.

Verre er det når barna selv avslører sine ønsker. Et fortrolig brev til julenissen under hodeputen, eller en håpefull ventilering av ønskene lenge før man selv har hatt mot til a spørre om disse, kan reise virkelig alvorlige problemer. Kravene er store, ikke minst hos de små som lite aner om pengenes verdi, men lar sine ønsker diktere av hva lekekamerater har, eller hva de skarpe øyne kan iaktta på turen rundt i magasinet. Det blir lange og plagsomme vurderinger hvor til sist forestillingen om et skuffet barnesinn veier sterkest. Sa tar man da dypt i pungen og rusler hjem julaften med rattkjelke under den ene arm og barnevogn i den andre.»

Utdrag av Lillemor sin tekst i Steen & Strøm sin årbok fra 1954