Kvinner som Inspirerer - Dilek Celik
Dilek Celik har gått sin egen vei – bokstavelig talt – inn i ringen. Som Europamester i kickboksing og en av Norges fremste utøvere har hun vist at styrke handler like mye om mentalitet som fysisk kraft. Med en ambisjon om å bane vei for nye generasjoner, brenner hun for å løfte frem kvinner i idretten. I vår kampanje Kvinner som inspirerer deler Dilek sin reise, hva sporten har lært henne, og hvordan hun vil gi tilbake til de som kommer etter.
At Dilek Celik (26) er jente har aldri stoppet henne, hverken for å bane vei eller fra å gå i kamp under organiserte forhold.
Dilek var seks år gammel da hun satte seg som mål å bli verdensmester i kickboksing. Med både gull i Europamesterskap og bronse i VM på merittlisten, staker hun veien mot målet.
– Jeg tror mer på meg selv nå, når jeg ser hva jeg har fått til, sier Dilek og smiler ydmykt.
Hun tror ikke hun hadde prestert like godt, uten dem som gikk i kamp før henne. Dilek har hatt kvinnelige verdens- og Europamestere i kickboksing som trenere og forbilder siden oppveksten i Oslo.
– Jeg så tidlig at det var mulig.
Med sine viltre krøller, mørke øyne og sindige fremtoning er det lite som visuelt antyder at det bor råskap i henne. Det er kanskje nettopp den kontrasten, som gjør henne til den kickbokseren hun er.
Dilek går i kamp med en holdning som, ifølge henne selv, er både søt og seriøs.
– Det er ikke så mye brutal råskap. For meg er god, leken og sprudlende energi like viktig, sier Dilek.
Hun danser ofte under oppvarming og på vei inn i ringen.
Under hjelmen samler hun krøllene i fiskebensfletter eller en dott. Hun kan gjerne få litt ekstra ryggrad av å føle seg fin når hun går i kamp, selv om maskaraen etterhvert renner og det kommer foundation på boksehanskene og hjelmen.
Det er dog ikke det ytre som definerer og inspirerer Dilek. Det er standhaftighet og samhold.
– Selv om kickboksing er en individuell idrett, er det å være en del av et lag kjempeviktig, å heie på hverandre. Kickboksing er ikke slåssing. Det gjør ikke vondt. Det er kroppsbeherskelse, en kunst.
Dilek har Norge på brystet i internasjonale konkurranser, og representerer Fighter Kickboksing-klubb i kamper her hjemme. Hun smiler lurt og forteller at hun alltid har likt å konkurrere og henge med gutta, spille fotball og bryte på lek i friminuttene på barneskolen.
– Det som har drevet meg er at jeg har sett at det har vært mulig. Det har tidligere vært en mannsdominert idrett og Norge er et lite land, men norske kvinner gjør det veldig bra.
Siden 1999 har kvinnelige kickboksere dominert norsk kickboksing.
– Jeg tror at det er et resultat av at kvinner og menn, gutter og jenter trener sammen for å nå målene, sier Dilek.
Hun tenker litt:
– Thea Therese Næss og Mette Solli har vært trenerne mine og veldig gode forbilder. Kampsport er idrett som er kjent for å være rebellsk, litt harry og tøff. Om jeg kan bruke litt slang er de veldig “demure” til å drive med kampsport.
– Det viser at man kan være feminin og vakker, men likevel ha sterk karakter i ringen og utenfor. Det er det jeg etterstreber selv som utøver, og som trener, sier Dilek.
I tillegg til å være toppidrettsutøver med cirka 15 treningstimer i uken, instruerer 26-åringen barn og unge i kickboksing – og går fjerde året i et femårig siviløkonomi-løp på BI.
Dilek tror de viktigste ingrediensene for å lykkes, er å tro på seg selv, og å ha folk som tror på deg, med deg. Viktigest av alt, starter det med privilegiet i å få muligheten til å gå på skole og drive med idrett.
– Jeg har en slags stafettpinne som jeg viderefører. Andre har banet vei, nå føler jeg at det er min oppgave å gjøre det videre. Ikke bare i kickboksing, men i å fremme viktigheten av å finne noe du synes er gøy i livet.
Dilek håper å være en støtte for unge jenter, slik hun selv har opplevd fra sine kvinnelige trenere:
– Å ha en dame i trenerteamet er betryggende og styrkende for fremtidig satsing. Samtidig tror jeg et fortrinn i norsk kickboksing er at menn og kvinner jobber godt sammen.
– Jeg vil være der og å få unge jenter til å føle seg sett på trening. Det gjelder å se alle sidene ved å være kvinne, å vise støtte i de hormonelle som skjer i kroppen, når de får mensen og vise forståelse for at noen dager er kroppen annerledes enn resten av måneden, som toppidrettsutøvere og kvinner.
Hvem eller hva inspirerer deg nå?
– Fellesskap, å jobbe sammen mot et felles mål om å bli best. Det inspirerer og motiverer meg i hverdagen. Som atlet drømmer jeg om VM-gull og å senere jobbe med sporten, og gi muligheten videre til andre.
– Det er et lite press ved å etterstrebe å være et forbilde, men jeg tenker at det også er en ære. Å synliggjøre at det er mulig å få det til. De som ser opp til deg gjør ikke nødvendigvis som du sier, de gjør som du gjør. At de ser at det lønner seg å jobbe hardt, og at tålmodighet er en styrke. Jeg vil motivere til å stole på prosessen, sier Dilek som i 20 år har stått ved sine standhaftige mål.
Nå har hun eyes on the price mot VM-gull i november 2025.
Journalists: Åsa H. Aaberge